Intervju med Stig-André Berge
33 år gamle Stig-André Berge ble folkehelt i Norge da han tok bronse i OL i Rio i fjor. Han ble den store vinneren av "Idrettsgallaen 2017", der han stakk av med hele tre priser. Dette intervjuet ble gjort i januar 2016, altså noen måneder før han tok den fantastiske medaljen i OL.
Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix
Fortell litt om deg selv og hvilken idrett du bedriver.
Mitt navn er Stig-André Berge og jeg er født 20. juli 1983 på Aker sykehus. Jeg vokste opp i Groruddalen i Oslo, rettere sagt Rødtvet. Er i dag bryter av yrke og føler meg veldig privilegert som kan drive med idrett på heltid. Jeg startet på "brytematta" allerede som treåring. Hadde da en far som var tidligere bryter og en storebror som var aktiv og senere ble norsk guttemester. I barne- og ungdomsårene prøvde jeg veldig mange forskjellige idretter. Alt fra håndball, turn, innebandy, fotball, hockey og ski. Men det var alltid bryting som ga meg mest og som jeg elsket å drive med. Jeg fortsatte med både fotball og innebandy i en stund for å få variasjon i treningen min. Fotball ga jeg meg med da jeg var rundt 16 år. Innebandy spilte jeg frem til jeg var 19. Dette ga meg en variasjon og miljøforandring som jeg mener har vært veldig positivt i min toppidrettskarriere. Da jeg skulle velge videregående skole falt valget på Norges Toppidrettsgymnas avdeling Bærum. Der fikk jeg trene sammen med åtte andre brytere to ganger om dagen, og jeg fikk bygget selve grunnmuren i min idrettskarriere. Etter endt utdannelse der gikk jeg i 2002 inn i forsvaret, idrettstroppen på Kolsås i Bærum. Det ga meg muligheten til å kunne kombinere toppidrett og førstegangstjeneste ved at jeg fikk fri til å trene to økter per dag, fri til konkurranser og treningssamlinger. Tjenesten varer kun i seks måneder. I 2005 til 2007 tok jeg en toårig topptrenerutdannelse ved NTNU i Trondheim. I dag bor jeg i Rælingen sammen med min samboer Rosell Utne og en liten fransk bulldog, Chanelle. Min samboer er en utrolig viktig brikke i min idrettskarriere. Vårt liv er satt opp etter min timeplan og hun gjør alt for at jeg skal lykkes. Lager mat, vasker klær og tar seg av alt det praktiske i hverdagen slik at jeg skal kunne konsentrere meg om det å bli bedre på "matta". Det er ikke mange som har en så god "teamplayer", så jeg er ekstremt heldig som har henne. Totalt så har jeg vært med på 24 internasjonale mesterskap som EM, VM og OL. Jeg var eneste norske bryter som kvalifiserte seg til OL i 2008 og 2012. Beste resultat internasjonalt er EM-sølv og VM-bronse. Jeg går nå for deltagelse i mitt tredje OL på rad, Rio 2016. Ellers er jeg nordisk mester ni ganger, norsk mester mange ganger og tildelt kongepokalen to ganger.
Hvilke hobbyer og fritidsinteresser har du?
Jeg elsker friluftsliv og fiske. Dessverre så har jeg aldri tid til slike aktiviteter med en enorm treningshverdag og en "tight" reiseplan, men disse tingene er noe jeg ser virkelig frem til å gjøre den dagen jeg legger opp. Ellers elsker jeg alt av idrett og tar meg gjerne en skitur for å slappe av.
Når bestemte du deg for å satse på idretten din?
Jeg bestemte meg ganske tidlig for at det var bryter jeg ville bli. Jeg husker at jeg tidlig sa til mine foreldre at jeg ville delta i OL. Dette var da jeg så Jon Rønningen tok sitt andre OL-gull i Barcelona i 1992. Da visste jeg jo selvfølgelig ikke hva det ville si å satse for fullt på idrett, men jeg hadde det som drøm og mål allerede fra den tiden. Den virkelige satsingen startet året før jeg skulle begynne på NTG, altså rundt 1998. Da begynte jeg å forberede kroppen på det å trene mye. Jeg økte treningsmengden min betraktelig fordi jeg visste at det ble to økter om dagen på NTG. Dette var viktig slik at jeg allerede var klar til å tåle treningsmengden jeg kom til å ha, og dette er noe av det lureste jeg har gjort. For å trene to ganger om dagen og gå på skole samtidig er noe som knakk utrolig mange av talentene som gikk der.
Hadde du noen forbilder som barn?
Alle barn har forbilder og jeg var intet unntak. Jeg så utrolig opp til de eldre gutta i klubben min, Oslo Bryteklubb. Jeg ville være like hard som de på trening, like tøff som de i kamp og kle meg likt som de på fritiden. De hadde med andre ord en stor innflytelse på hvordan jeg var. Andre forbilder rent idrettsmessig var jo mitt store idol Jon Rønningen. At han tok to OL-gull for Norge i en sommmeridrett er noe det står enorm respekt av. Han var også treneren min da jeg var barn. Muhammad Ali er også en jeg har studert mye og som jeg ser opp til som idrettsutøver sammen med en rekke andre norske toppidrettsutøvere som for eksempel Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus, Knut Holmann osv.
Hvorfor har du blitt så god som du er?
Det skyldes vel min intense interesse for hele tiden å presse kroppen hardere og hardere. Elsker smerten man får på trening. Kjenne at man lever, men også det å hele tiden jakte etter noe å bli bedre på. Hva må jeg gjøre for å bli litt bedre på de enkelte tingene og hvordan kan jeg gjøre noe som gir meg en fordel i forhold til motstanderne mine. Hvordan trener de i forhold til meg? Jeg må gjøre alt litt bedre enn de. Dette både fascinerer og interesserer meg veldig. Og at jeg har gjort dette siden relativt ung alder har hjulpet til at jeg har blitt så god. En annen viktig faktor er at jeg prioriterer idretten foran alt annet. Jeg er veldig sosial av meg og liker å finne på ting med venner og familie, men kun når det passer meg. Og kun når jeg har overskudd og muligheten til det. Så jeg vil vel si at det at jeg er så kynisk med prioriteringene mine også har hjulpet meg til toppen. Selvfølgelig må mye treningsmengde og tålmodighet til for å bli god.
Har du mange reisedøgn i løpet av året? Fortell gjerne litt om hvordan dette eventuelt påvirker deg.
Jeg har ca. 180 reisedøgn per år. Dette påvirker meg på en slik måte at man må planlegge hverdagen. Når kan jeg gjøre hva? Som toppidrettsutøver er det enkelte ting du må gjøre. Ta vare på familie, venner og sponsorer. Dette må jeg planlegge i god tid slik at det ikke går på bekostning av min daglige trening og fokuset på idretten. Derfor er struktur viktig når jeg reiser så mye som jeg gjør. Ellers så tror jeg også at det påvirker mitt forhold med samboeren på en positiv måte. Vi rekker jo aldri å bli lei av hverandre. Man kjenner selvfølgelig ofte på savnet av hverandre, men vi velger å tenke at det er sunt og positivt for oss begge to og at det blir ekstra godt å se hverandre når jeg kommer hjem. Med tanke på at jeg har så mange reisedager så hviler det et enormt ansvar på henne. Hun må ta seg av hunden, jobb, skole og alt annet i det daglige. Dette har jeg enorm respekt for at hun gjør. Og kun for at jeg skal kunne bli best i min idrett. Men derfor tror jeg det er veldig viktig at man setter målet sammen. Dette er vårt mål. Jeg gjør ikke dette alene, men jeg gjør det sammen med henne.
Fortell minst tre ting om deg selv som ikke "offentligheten" er klar over.
Er ganske "femi" av meg og tar gjerne med meg en bag når jeg skal på fest. Dette er fordi jeg skifter flere ganger før jeg er fornøyd med antrekket. Min fire år eldre bror sluttet på bryting på grunn av meg da jeg slo han som 14-åring. Det skal nevnes at dette var på trening. Jeg har gått i barneavdelingen for å kjøpe klær i en alder av 30 år.
Hva er ditt forhold til det å være ute i skog og mark?
Elsker skogen og bruker det veldig mye i min daglige trening. Løper om sommeren og går på ski på vinteren. Noen av mine beste barndomsminner er fra skogen. Da vi var på fisketur med familien og lå i telt, grillet og sovnet til elva som rant ved siden av leirplassen.
Har du noen andre idrettsutøvere som inspirerer deg og som du ser opp til?
Av dagens idrettsutøvere så er det spesielt to personer jeg ser veldig opp til. Både som mennesker og som idrettsutøvere. Jeg er heldig som har blitt kjent med disse to gutta og de har blitt to gode venner av meg. Det er Martin Johnsrud Sundby og Olaf Tufte. Det de gjør både på og utenfor konkurransearenaen bruker jeg i min daglige trening og også for hvordan jeg kan bli bedre som menneske.
Har du noen gode råd til unge idrettsutøvere som ønsker å lykkes?
Ha troen på deg selv, uansett om andre mister den. Det er du selv som bestemmer hvor god du skal bli. Ikke foreldrene dine, ikke treneren din, men kun deg selv. Hvorfor bruke tid på trening hvis du ikke bruker den skikkelig? Det er en enorm forskjell på å komme på trening for å trene, i motsetning til å komme på trening for å bli trent.
I idretten har vi utrolig mange ildsjeler og frivillige som legger ned en enorm innsats. Fortell litt om hva disse betyr for idretten og trekk gjerne frem noen som har betydd mye for deg.
Mange idretter i Norge ville dødd ut hvis det ikke hadde vært for ildsjelene som legger ned et stort antall timer med frivillig arbeid for at barn og unge skal ha muligheten til å drive med idrett. Jeg føler ofte at disse blir glemt i det "store bildet". Det er ikke ofte de blir nevnt når utøvere tar medalje i internasjonale mesterskap. All idrett er bygget opp på frivillighet, det må vi ikke glemme. Hadde ikke klubben min eksistert, så hadde ikke jeg reist så mye som jeg har gjort. De har betalt utrolig mange turneringer og samlinger da jeg var ungdom og juniorutøver. Så her vil jeg trekke frem og takke alle foreldre og personer i Oslo Bryteklubb som har hjulpet meg på veien. Alt fra ledere, styremedlemmer, trenere, oppmenn og aktive.
Hvilke trenere har hatt størst betydning for deg?
Det er flere. Alle trenerne jeg har hatt opp gjennom årene har jo tilført meg noe som har gjort at jeg er der jeg er i dag. Alle mennesker har styrker man kan lære av, og da er det min jobb som utøver å dra med det jeg kan fra hver enkelt trener. Så jeg vil si at alle trenere jeg har hatt har sammen sin del av æren. Altså klubbtrenere, landslagstrenere, fotballtrenere, innebandytrenere og treneren jeg hadde mens jeg gikk på Norges Toppidrettsgymnas.
Har du en slags "guilty pleasure", altså noe du unner deg, men som gir deg dårlig samvittighet?
Jeg er utrolig glad i smågodt. Det må være en spesiell type, nemlig "Candy Crush". Der er det ikke mange jeg tar i posen, selv om de har et rikt utvalg. Jeg tar noen sjokoladefigurer, krokodiller (helst de svarte), røde og svarte vingummihoder (helt klart favoritten), og "sure føtter". Dette er min største svakhet og jeg får alltid like dårlig samvittighet når jeg har tømt posen.
Hva betyr familie og venner for deg?
De betyr jo selvfølgelig utrolig mye i satsingen min og er en stor del av grunnen til at jeg er der jeg er i dag. Uten de så hadde det vært tungt tror jeg. Jeg har hele tiden hatt foreldre som har støttet meg hundre prosent og de har bidratt enormt økonomisk opp gjennom årene. I en alder av 25 år så fikk jeg fortsatt lommepenger hjemme for å kunne bedrive idrett. Det er faktisk veldig mange som har det slik i Norge. Det er generelt lite penger i all idrett og spesielt i de mindre idrettene i Norge. Derfor er man helt avhengig av støtte hjemmefra, men det er ikke bare der foreldrene mine har bidratt. De har reist land og strand rundt og stilt opp på dugnader til alle døgnets tider. De har også vært lagledere, økonomiansvarlige i klubben, vasket fotballtrøyer osv. I flere år så reiste vi i alle sommermånedene på fotballturneringer og kamper. Da vinteren kom var det brytestevner i Norge, Sverige, Danmark og Finland som tok over. Så de har virkelig stått på for at jeg skal lykkes i det jeg driver med. En normal uke for oss var felles middag etter skole og jobb for så å reise på trening hver eneste kveld. Enten det var fotball, innebandy eller bryting så var alltid en av foreldrene mine tilstede. Vennegjengen jeg har stiller også alltid opp. De reiser verden rundt for å se meg i mesterskap. Blir med dit jeg vil at de skal være med. Hjelper til hvis jeg er i utlandet og familien min trenger hjelp til noe hjemme i Norge. De går til og med tur med hunden vår når jeg er på samling og samboeren er opptatt. Så utrolig heldig er jeg, og jeg får heller aldri et nei uansett hva det gjelder. Rosell som jeg bor sammen med og som også blir min kone i 2017 er den jeg alltid lener meg til når det er noe. Enkelte dager som toppidrettsutøver er helt lik dagene til alle andre. Jeg har enkelte dager som er skikkelig dårlige. Da er det hun som får meg opp igjen. Hun som alltid står rakrygget bak meg når det går dårlig. Det er hun som alltid trøster meg hvis jeg ikke lykkes i mesterskap. Som nevnt tidligere så er hun også den viktigste personen i hverdagen. Hun tar seg av alt. Jeg kan bare legge meg på sofaen midt på dagen og sove en og en halv time for å hvile mellom øktene. Og dette er aldri i veien for hennes planer. Hun har lagt opp livet sitt etter min hverdag. Tar ferie når jeg kan ha ferie. Er sosial når jeg kan være sosial. Og finner på sprell når jeg kan finne på sprell. Det finnes ikke mange slike jenter. Ikke mange som vil vie flere år av livet sitt til kun å dreie seg om den du bor sammen med. Jeg er bortskjemt, jeg er privilegert, og jeg er ydmyk og ikke minst takknemlig for at hun velger å dele livet og drømmen med meg. For vi er et team. Og vi er et veldig sterkt team. Vi har hatt mye motgang de siste årene. Ting utenomsportslig som har forstyrret drømmen vår, men ingenting har knekt oss. Det har kun gjort oss sterkere. Så hun har jeg enormt mye å takke for. Både OL-deltagelse og VM-medalje hadde kanskje ikke vært mulig uten hennes støtte og tro.
Hva er ditt forhold til mental trening?
Jeg jobber med mental trening som mange andre idrettsutøvere. Jeg ble kjent med min mentale trener Erik Bertrand Larssen i 2007, rett før jeg tok sølv i EM. Han gjorde meg nysgjerrig på hva han drev med og hans måte å formidle budskapet sitt på. Han hadde ikke en såkalt tradisjonell måte å drive mental trening på, men etter hver samtale jeg hadde med han så hadde jeg så utrolig lyst til å trene. Til å "svette blod". Han ga meg en trygghet og en selvtillit jeg ikke hadde hatt før. Samtidig så var noe av det vi jobbet mest med i begynnelsen det å tørre å "skru av" i blant. Jeg tenkte alt for mye bryting. Jeg hadde hørt som ung at jeg skulle være en "24-timersutøver" og da hadde jeg bestemt meg for det. Erik var veldig opptatt av at jeg skulle slippe meg ned, og det ga utrolige resultater. Jeg ble flinkere til å være tilstede der jeg var. Hjemme, på skole, blant venner osv. Tidligere hadde jeg vært på de samme stedene, men da tenkt på bryting og vært fjern for alt annet. Nå hviler jeg mer og lar hodet få pauser. I bilen på vei til trening er hodet "på trening" igjen. Det er da jeg fokuserer på det jeg skal bli bedre på. Ikke mens jeg ser film sammen med kjæresten på en lørdagskveld. Så for min del har mental trening vært en del av "pakken" som har gjort meg til en bedre utøver. Og ikke minst gjort slik at jeg kan holde på mye lenger. Hadde jeg fortsatt som tidligere, så tror jeg at jeg hadde vært utbrent før jeg ble 30 år. Erik er også den viktigste samtalepartneren jeg har. Som jeg deler alt med. Gleder, sorg, motgang og arbeidsoppgaver. Han hjelper meg der jeg føler jeg har behov for han og når valg skal tas. Både som idrettsutøver og som privatperson.
Tre faktorer som ofte nevnes som svært viktige for idrettsutøvere er trening, mat og hvile. Fortell litt om hva disse tre faktorene betyr for deg.
En god kombinasjon av disse tre er det viktigste for å lykkes. Man kan ikke trene for mye. Enkelte kan da gå på en smell. Man må hele tiden strekke strikken så langt det går, men også lytte til kroppen og ta tegnene som kommer om når man må hvile. Jeg sover hver dag en og en halv time mellom økt én og to, og det er det en grunn til. Det er for at jeg skal ha nok energi til økt nummer to. Egentlig er oppskriften ganske enkel. Trener du mye, så må du spise og sove mye. Jeg spiser veldig mye mat i perioder. Siden jeg driver en vektklasseidrett så går jeg også ned i vekt til mesterskapene. Dette bør ikke gjøres som ung utøver. Man skal kjenne sin kropp veldig godt og ha en enorm rutine før man begynner med "piningen" av vekt slik som jeg gjør. Men i periodene hvor jeg ikke går ned i vekt så er jeg veldig opptatt av å få i meg mye og variert mat. Jeg er ikke "A4" når det gjelder kosthold. Selvfølgelig er jeg det i forberedelser til konkurranser, men i oppbyggingsperiodene mine så spiser jeg alt. Uansett så er det viktig å variere i kosten også. På samme måte som det er viktig å variere i treningshverdagen.
Har du noen faste ritualer du må gjøre før du skal prestere?
I dag så har jeg ingen faste rutiner. Tidligere så hadde jeg en meget spesiell en. Uansett om det var på trening eller i konkurranse så matte jeg alltid ta på meg høyre sko, så venstre, så knyte høyre, for så å knyte venstre. Dette måtte jeg gjøre hvis ikke måtte jeg ta dem av igjen og starte på nytt. Men dette har jeg vokst fra meg. Det eneste jeg trenger nå er en periode før kamp hvor jeg går og snakker med meg selv. Sier positive ting til meg selv og gjerne noe som gjør meg litt irritert.
Hva betyr støtten fra supportere og fans for deg?
Nå er ikke bryting den største idretten i Norge, så utrolig mange fans har jeg jo ikke, men det har blitt en del likevel. De betyr selvfølgelig mye. Det er utrolig artig at folk deler glede og sorg med meg. De følger alltid med og gir trøstende ord hvis det ikke har gått som ønsket, og like mye gratulasjoner da det går bra. Så å vite at såpass mange følger med er utrolig moro. Det gir meg en glede og lyst til å ta i det "lille ekstra" hver dag.
Hva er de største oppturene dine, i både idrettskarrieren og livet generelt, og hvilken betydning har disse hatt for deg?
Når jeg etter sju år uten medalje klarte å slå tilbake med bronse i VM. Da nesten alle andre hadde mistet troen på at jeg kunne lykkes igjen. Det ga meg en tilfredshet og lykkerus som jeg aldri glemmer. Jeg motbeviste mye og beviste at så lenge man har troen på seg selv, jobber steinhardt hver eneste dag og har støtte fra de nærmeste, så får man til det man vil.
Hva motiverer deg? Fortell gjerne også litt om hvorfor motivasjon er viktig.
Det som motiverer meg er ikke penger, berømmelse, eller hva andre mener om meg. Det som virkelig motiverer meg er min indre følelse av det å lykkes med noe. Og da snakker jeg ikke om å stå på en seierspall med armene over hodet, men det å kunne klappe seg selv på skulderen og si til seg selv: "du klarte det." Det kan være småting jeg har jobbet med på trening over lang tid som plutselig sitter, det kan være det å glede andre eller det kan selvfølgelig være det å ta en medalje. Det viktigste av alt er at jeg får en lykkefølelse i hele kroppen. Og det er derfor jeg "svetter blod" hver dag. For å kunne lene meg tilbake senere i livet og si til meg selv: "du ga alt du kunne og du klarte det". Motivasjon for meg er jo veldig viktig for å kunne holde på med det råkjøret jeg gjør. Alle er forskjellige og man må finne det som motiverer nettopp deg. Jeg bruker det å bli bedre som motivasjon også, fordi man er aldri god nok. Aldri utlært. Alltid er det ting man kan gjøre annerledes og bli bedre på.
Hva er dine største drømmer?
Ta medalje i OL. Det er den siste medaljen jeg mangler i samlingen. Være en fantastisk mann for min kone. En glad og god far for mine barn. Være en person som alltid vennene mine tør å komme til når de trenger hjelp.
Hvis du fikk oppfylt ett eneste ønske, hva ville det blitt?
Å oppnå drømmen og målet jeg har med min forlovede Rosell, altså ta medalje i OL.
Hva ser du for deg å gjøre når du en dag legger opp som idrettsutøver?
Da skal jeg utvikle ledere. Hjelpe de til å oppnå sine mål. Gjøre de sterkere som personer og som ledere. Være gift med Rosell og ha to friske barn.